Tidlige varseltegn: Hvordan håndtere innledende voldsbekymringer.
Når bekymringen først oppstår
Når det oppstår en bekymring knyttet til vold, kan situasjonen ofte fremstå uoversiktlig: enkelthendelser, uvanlig kommunikasjon eller forstyrrende atferd vekker uro, men det er ikke alltid klart hva det betyr eller hvor alvorlig det kan bli. I slike tilfeller trenger man en struktur som gir oversikt, ro og retning – før man eventuelt går videre til mer omfattende vurderinger.
Innen trussel- og risikofeltet finnes det ulike modeller som belyser tidlige bekymringer fra forskjellige perspektiver. Communication Threat Assessment Protocol-25 (CTAP-25) (James, MacKenzie og Farnham, 2014) vurderer problematiske og bekymringsfulle former for kommunikasjon, mens Terrorist Radicalization Assessment Protocol-18 (TRAP-18) (Meloy, 2016) undersøker atferdsmessige uttrykk som kan være relevante i utviklingen mot målrettet vold. Disse verktøyene gir nyttige perspektiver i spesifikke typer saker.
For situasjoner der bekymringen kan ha mange uttrykk, og der man trenger en generell, fleksibel og praktisk struktur, er Aid for Violence Risk Triage (AVRT) (Watt, Hart, Rypdal og Hoff, 2023) en av de mest anerkjente best-practice-tilnærmingene innen tidligfasehåndtering av voldsbekymringer. AVRT gir en kort, strukturert og beslutningsstøttende prosess som hjelper fagpersoner å sortere, prioritere og respondere på voldsrelaterte bekymringer på en trygg og konsistent måte. I det følgende ser vi nærmere på hvorfor denne modellen egner seg spesielt godt når man står i en tidlig og ofte uoversiktlig fase av en voldsbekymring.
Hva triage betyr i arbeid med voldsbekymringer
Triage betyr å sortere, prioritere og handle basert på alvorlighet og tilgjengelig informasjon. Begrepet stammer fra akuttmedisin, men prinsippet er like relevant i arbeid med voldsrisiko. Når informasjonen er mangelfull og situasjonen uavklart, må man raskt kunne avgjøre hva som haster og hva som kan vente (Watt et al., 2023).
I vurdering av voldsbekymringer innebærer triage at man får oversikt over hva som faktisk er kjent, identifiserer relevante tegn, vurderer alvorlighet og mulige scenarioer, beslutter hva som bør gjøres nå, og skiller mellom saker som krever enkel oppfølging og saker som må vurderes grundigere. Slik bidrar triage til at man handler tidlig, presist og faglig forsvarlig.
En strukturert triageprosess: fra bekymring til handling
En trygg triageprosess følger AVRT-manualens seks trinn som gjør en uoversiktlig situasjon håndterbar og gir tydelig retning for videre arbeid (Watt et al., 2023):
- Gjennomgang av tilgjengelig informasjon
En nøktern oversikt over hva som faktisk er kjent, uten antakelser. - Identifisering av varseltegn
Vurder om det foreligger primære eller sekundære varseltegn. - Sortering av saken
Avgjør om saken kan klareres ut, eller krever oppfølging ved mulige eller positive funn. - Prioritering
Vurder alvorlighetsgrad og mulige scenarioer for å fastsette hastegrad. - Tiltaksplanlegging
Bestem hensiktsmessige tiltak, som varsling, samarbeid eller utvidet risikovurdering. - Handling
Iverksett og dokumenter tiltak slik at prosessen er koordinert og etterprøvbar.
Varseltegn: primære og sekundære
Et sentralt element i AVRT er skillet mellom primære og sekundære varseltegn (Watt et al., 2023).
Primære varseltegn er direkte knyttet til mulig vold. Dette omfatter voldtanker, trusler om vold og voldshandlinger, enten nylige eller alvorlige. Forekomst av primære tegn innebærer alltid økt alvor og behov for raskere handling.
Sekundære varseltegn gjelder forhold som skaper bekymring, men som ikke indikerer vold i seg selv. Dette kan være antisosial eller forstyrrende atferd, tilpasningsvansker eller psykiske eller fysiske helseutfordringer. Slike tegn gir kontekst og nyanser som påvirker hvordan en sak bør følges opp.
Hvorfor voldrsisikotriage og AVRT er nyttig for ulike organisasjoner
En systematisk triageprosess er relevant for alle som håndterer bekymringer knyttet til vold – inkludert helse- og omsorgstjenester, politi og justissektor, utdanningsinstitusjoner, sikkerhetsmiljøer, HR-funksjoner og andre virksomheter som møter personer i sårbare eller krevende situasjoner. I de tidlige fasene av en voldsbekymring er bildet ofte preget av usikkerhet, fragmentert informasjon og tidspress. En triagebasert tilnærming bidrar til at vurderinger blir mer systematiske og mindre personavhengige, at alvorlige tegn fanges opp i tide, og at mindre alvorlige bekymringer håndteres uten å bli unødvendig eskalert. Den gir også et tydelig beslutningsgrunnlag og sørger for at saker behandles på riktig nivå i organisasjonen. Til sammen styrker dette både sikkerhet, kvalitet og forutsigbarhet i håndteringen av krevende situasjoner.
PREVENT tilbyr vurderingsbistand og opplæring i AVRT
I tillegg til at vi aktivt bruker AVRT i vårt eget arbeid i møte med ulike forespørsler og oppdrag, tilbyr vi også opplæring og veiledning i bruk av AVRT og triagemodellen ved innledende voldsbekymringer. Vi hjelper virksomheter med å utvikle tryggere og mer konsistente vurderingsprosesser med grunnlag i denne strukturerte tilnærmingen, slik at bekymringer håndteres tidlig og på en faglig forsvarlig måte.
Send oss en epost ved interesse kontakt@prevent.no eller les mer om aktuelle kurs her.
Kilder:
James, D., MacKenzie, R., & Farnham, F. (2014). Communication Threat Assessment Protocol-25 (CTAP-25): Guidelines for the Initial Assessment of Problematic Communications.
Meloy, J. R. (2016). Terrorist Radicalization Assessment Protocol-18 (TRAP-18).
Watt, K. A., Hart, S. D., Rypdal, K., & Hoff, H. A. (2023). Aid for Violence Risk Triage (AVRT) Manual. Ann Arbor Publishers.