Stalking i en digital hverdag: Et skjult samfunnsproblem i vekst
Stalking: Et skjult, men alvorlig samfunnsproblem
Stalking – eller personforfølgelse – er en vedvarende og uønsket form for kontakt som kan gi alvorlige psykiske, sosiale og praktiske konsekvenser. Selv om noen saker får stor oppmerksomhet, forekommer de fleste i helt vanlige relasjoner som tidligere parforhold, kollegiale konflikter eller kontakt mellom kunder, pasienter og profesjonsutøvere. Norsk forskning viser at omfanget er betydelig: 8,1 % av voksne nordmenn, inkludert 11,8 % av kvinner og 4,3 % av menn, har opplevd alvorlig stalking (Narud, Friestad & Dahl, 2014). Personer i eksponerte roller – som politikere – har særlig økt risiko (Narud & Dahl, 2015).
Stalking viser seg gjerne som gjentatt og uønsket kontakt, overvåking eller oppsøkende atferd som skaper utrygghet hos den utsatte. Atferden kan være både fysisk og digital, og spenner fra meldinger og oppmøte til trusler, overvåking og sosial kontroll. Den digitale utviklingen har gjort stalking både mer tilgjengelig og mer påtrengende, med økt mulighet for kontinuerlig kontakt og overvåkning som ofte er vanskelig å verge seg mot.
Stalking og norsk lov
I Norge er stalking straffbart etter flere bestemmelser i straffeloven, særlig §§ 263 (trusler), 266 (hensynsløs atferd) og 266 a (alvorlig personforfølgelse). I mange saker er juridiske tiltak nødvendige, som kontakt med advokat, politianmeldelse og vurdering av rettslige virkemidler.
Besøks- og kontaktforbud er det laveste rettslige tiltaket og kan omfatte både fysisk, digital og indirekte kontakt. Brudd på forbudet er straffbart. Juridiske tiltak fungerer best når de kombineres med systematisk risikovurdering og sikkerhetsplanlegging.
Strukturerte risikovurderinger – SAM og SRP
To av de mest anerkjente faglige verktøyene for vurdering og håndtering av stalkingsaker er Stalking Assessment and Management (SAM) og Stalking Risk Profile (SRP). Begge er basert på structured professional judgment (SPJ), brukes i ulike sektorer og har ulike styrker.
SAM (Kropp, Hart & Lyon, 2008) består av 30 vurderingsledd innen tre domener:
1. karakteristikker ved selve stalkingen
2. risikofaktorer hos stalkeren
3. sårbarhetsfaktorer hos den utsatte
Metoden følger seks trinn, fra informasjonsinnhenting til vurdering av risikoscenarier og utforming av konkrete håndteringsstrategier. SAM brukes særlig i politi, sikkerhet og justissektor fordi verktøyet legger til rette for struktur, kontinuitet og etterprøvbare vurderinger. Forskning viser at SAM gir konsistente og faglig solide beslutningsgrunnlag i komplekse saker (Storey et al., 2011).
SRP (MacKenzie et al., 2009) legger særlig vekt på hvorfor stalking skjer, og hvilke psykologiske drivere som ligger bak atferden. Verktøyet opererer med fem opprinnelige motivasjonstyper:
- Rejected – stalking etter relasjonsbrudd eller tap
- Resentful – motivert av opplevd krenkelse og behov for hevn
- Intimacy-seeking – søker relasjon, nærhet eller intimitet
- Incompetent suitor – ønsker kontakt, men mangler sosiale ferdigheter og forståelse for grenser
- Predatory – forfølger for å utøve makt, kontroll eller forberede vold
SRP vurderer også den psykologiske og sosiale belastningen på den utsatte, inkludert funksjonsfall, opplevd risiko og sårbarhetsfaktorer. Dette gjør SRP særlig anvendbart i psykiatri og klinisk praksis, der forståelse av drivere, tilstand og behandling er sentralt (McEwan et al., 2012).
Digitale arenaer og hverdagsforfølgelse
En stadig større andel av stalking foregår digitalt. Mange beskriver dette som en konstant tilstedeværelse, der meldinger, sosiale medier, overvåkning og sporingsmuligheter gjør det vanskelig å etablere trygg avstand. Lavintensiv digital stalking kan være like skadelig som fysisk oppmøte, og krever tilsvarende alvorlig håndtering.
Tidlig håndtering er avgjørende
Det viktigste tiltaket i håndtering av stalking er å gripe inn tidlig. Effektive prosesser kjennetegnes av:
- tidlig identifisering av mønstre
- god og systematisk dokumentasjon
- koordinert arbeid mellom politi, juridiske rådgivere, helsevesen og arbeidsgiver
- vurdering av både digital og fysisk risiko
- støtte, forutsigbarhet og trygge rammer for den utsatte
- bruk av strukturerte vurderingsverktøy som SAM og SRP
Tidlig innsats kan forhindre eskalering, redusere skade og gjenopprette trygghet.
Slik jobber vi
I PREVENT arbeider vi med vurdering, håndtering og forebygging av stalking, trusler og vold i ulike sektorer. Vi kombinerer klinisk og operativ psykologi med anerkjente risikovurderingsmetoder.
Vi bruker Stalking Assessment and Management (SAM) som standardmetode, og tilbyr opplæring, veiledning og implementeringsstøtte for virksomheter som ønsker profesjonell og kunnskapsbasert håndtering av stalkingsaker.
Kilder
Kropp, P. R., Hart, S. D., & Lyon, D. R. (2008). Guidelines for Stalking Assessment and Management (SAM): User manual.
MacKenzie, R. D., McEwan, T. E., Pathé, M., James, D. V., Ogloff, J. R. P., & Mullen, P. E. (2009). Stalking Risk Profile: Guidelines for the assessment and management of stalkers. Centre for Forensic Behavioural Science, Monash University.
McEwan, T. E., MacKenzie, R. D., Pathé, M., James, D. V., Ogloff, J. R. P., & Mullen, P. E. (2012). The reliability and predictive validity of the Stalking Risk Profile. Journal of Forensic Psychiatry & Psychology, 23(1), 99–116.
Narud, K., Friestad, C., & Dahl, A. A. (2014). Stalking experiences and associated factors—A controlled population-based study from Norway. Nordic Journal of Psychiatry, 68(5), 347–354.
Narud, K., & Dahl, A. A. (2015). Stalking experiences reported by Norwegian members of Parliament compared to a population sample. Universitetet i Oslo.
Storey, J. E., Hart, S. D., Kropp, P. R., & Lyon, D. R. (2011). The development and validation of the guidelines for stalking assessment and management. Behavioral Sciences & the Law, 29(3), 302–316.